Faksimile Finansavisen, 19. oktober 2013.

Som forfatter har jeg et ønske om å nå ut med mine fortellinger eller mitt budskap til flest mulig lesere. Det tror jeg de fleste skribenter og forfattere kan kjenne seg igjen i. At noen tar seg tid til å lese og anmelde boken min, er derfor noe av det beste jeg kan håpe på etter at boken er kommet ut.

I forbindelse med lanseringen av «Shoppingfri» har jeg virkelig blitt bønnhørt. Boken har fått bred omtale i ulike publikasjoner. En rekke dagsaviser har viet boken spalteplass, deriblant Dagbladet Magasinet, Vårt Land og VG Nett. I tillegg har flere bloggere omtalt boken, blant andre Bokelskerinnen, Rose-Marie og Susanne Kaluza.

Det overveldende flertall av de tilbakemeldingene jeg har fått, er positive. Flere forteller at de er blitt inspirert til å ta shoppingfri selv, og noen melder at de opplever kjøpestopp som meningsfylt og morsomt. Andre har gitt klar beskjed om at de synes hele prosjektet er meningsløst, og at de ikke skjønner hva jeg holder på med. Det tenker jeg også er greit.

Sist ut var Finansavisen. Sist lørdag viet de nesten en hel side på totalslakt av boken, under tittelen «Snusfornuft i rosa innpakning». Som et av minusene ved boken trekkes det blant annet frem at «forfatteren er godt over gjennomsnittet opptatt av shopping, og dermed er det vanskelig å identifisere seg med henne og prosjektet hennes.» Det er tankevekkende at anmelderen trekker frem nettopp dette aspektet, for min erfaring er at mange – svært mange – forteller at de nettopp kjenner seg igjen i teksten jeg har skrevet. Dermed blir ikke dette et privat eller personlig prosjekt, som kun angår meg. Tvert i mot tror jeg problemstillingene jeg skisserer i «Shoppingfri» angår mange. Inkludert menn.

Samtidig trekker anmelderen frem at boken er «ærlig og personlig» som et pluss. Det er jeg glad for. Det var nemlig et mål for meg under skriveprosessen, å skrive så ærlig og oppriktig som overhodet mulig.

Uansett; jeg er takknemlig for at Finansavisen vier boken min spalteplass, selv om anmeldelsen helt klar går under kategorien «slakt». Jeg er likevel sikker på at noen av avisens lesere vil bli nysgjerrige nok til å ta en titt på boken og gjøre opp sin egen mening.

Faksimilie Ny Tid, 11. oktober 2013.

På den andre siden av skalaen er Ny Tid, som for et par uker siden viet hele seks sider til fenomenet kjøpestopp. Boken «Shoppingfri» blir satt inn i en større sammenheng, og flere relevante kilder får komme til orde. Her får også kritikerne slippe til, og hovedorganisasjonen Virke gjentar at prosjektet er «meningsløst», slik de også får anledning til å uttrykke i boken. «Hvis folk slutter å handle, kan det føre til en negativ spiral for det norske arbeidsmarkedet», sier Virke-direktør Bror Stende. Som jeg skriver i boken, tror jeg ikke disse dommedagsprofetiene stemmer. Jeg tenker likevel at det er relevante argumenter, som folk selv kan ta standpunkt til.

Faksmilie Ny Tid, 11. oktober 2013.

For min egen del er uansett konklusjonen denne: Dersom «Shoppingfri» kan føre til et større engasjement og en opplyst debatt om forbruk, konsumsamfunnet og miljøtrusler, har jeg bidratt til noe viktig. At ikke alle lar seg overbevise om at kjøpestopp er svaret på alle våre utfordringer, er helt greit. Hvis noen lar seg inspirere til å prøve selv, og se hva det kan føre til på et personlig plan, er det enda bedre.