I går satt jeg hos forlaget hele ettermiddagen og sendte ut bøker til alle som har bidratt til boken. Det føles godt og viktig å få vise takknemlighet. Det er mange, mange mennesker som har bidratt til at jeg har kommet i mål. Flere av dem vet ikke engang selv hvilken betydning de har hatt. Det kan være en venn, som sa noen oppmuntrende ord da jeg trengte det som mest. En forfatter, som har skrevet noe som inpsirerte meg. En studiekamerat eller en redaktør, som påpekte mangler ved teksten jeg selv ikke var klar over.
Fremdrift fordrer samarbeid. Det kan være med familie, kjæresten, barna, venner, medstudenter, kolleger eller fremmede. Å skrive en bok gir meg en sjelden anledning til å skrive en “Takk til”-liste. En slik liste skrives gjerne når hele manuset er ferdig. Da føles det ekstra tilfredstillende å kunne lene seg tilbake, tenke gjennom alle man vil takke, og skrive det ned. Det blir som et gedigent utropstegn for å være i mål. Og en nyttig påminnelse om at man sjelden kommer i mål med noe som helst her i livet, helt på egenhånd.
Her er min offisielle takkeliste, som står trykket bakerst i boken:
TAKK
* Ella og Hanna, for å la meg leke, tegne, fotografere, skrible, synge, snuble og danse. Dere minner meg om at hver dag er verdifull, og at det viktigste i livet skjer her og nå.
* The FamiLee. Jeg er glad i dere.
* Ida og Charlotte, og dernest Linda, Bodil og Birte, for følget gjennom dette elleville prosjektet. Uten dere ville jeg ha gitt opp for lenge siden.
* Alle kilder og intervjuobjekter, for å gi av sin tid og dele sin kunnskap. Takk også til alle skribenter, bloggere, forfattere, filmskapere og diskusjonspartnere, som har gitt meg nødvendig påfyll underveis.
* Espen og Terje ved Addiktologi Akademiet. Dere inspirerer meg til å praktisere ærlighet, tålmodighet og disiplin.
* Professor Thore Roksvold og studentene ved fagforfatterstudiet ved høgskolen i oslo og Akershus våren 2013, for å ha lest diverse utkast, hjulpet meg til å være presis, og heiet meg frem.
* Alle medlemmer i Facebookgruppen Stop shop 2013. For en gjeng! Hver dag gleder jeg meg sammen med dere, i vår felles oppdagelse av hva et liv uten shopping har å by på.
* New York. Denne byen har vært åsted for prosjektets farligste fristelser og største syndefall. Livet mitt ville ikke vært det samme uten menneskene jeg har møtt og opplevelsene jeg har hatt her. I denne byen føler jeg meg liten. Og stor. I downtown Brooklyn står følgende motto sprayet på murveggen: «Live, Work, Create». Det er det det handler om. Vi kan skape det vi vil. Ingenting er umulig.
Hvis du ikke har planer om å skrive en bok med det første, vil jeg anbefale deg å skrive ned en takkeliste og kringkaste den. Det føles godt. Og de som blir takket vil dele gleden med deg.
