Faksimile av Mamma, nr. 10/2013.
Foto: Nina Ruud.

Mens desember har senket seg over landet, har interessen for «Shoppingfri» og prosjekt kjøpestopp skutt rett til himmels. Det er kanskje ikke så overraskende, med tanke på julen som rykker stadig nærmere. Sammen med julehøytiden, kommer et massivt kjøpepress. Hvem skal få hva, hvor mange skal jeg kjøpe gaver til, og hvor mye må jeg bruke på alle disse gavene?

Bladet Mamma har i siste nummer av bladet en stor reportasje om kjøpestopp. «Shoppestopp. Hvordan gikk det egentlig?» er tittelen på forsiden. Svaret presenteres over seks sider inni bladet: «Shoppestopp ble ingen flopp».

Journalist Ingvill Bryn Rambøl og fotograf Nina Ruud har naturlig nok vinklet saken på hvordan jeg har klart å ta shoppingfri med to små jenter i huset. For å si som sant er: Det har vært mye lettere enn jeg trodde på forhånd.

Ved begynnelsen av mitt første kjøpefrie år i januar 2012, kringkastet jeg til venner og familie at vi gjerne arver tøy. Det førte til at jentenes klesskap ble fylt til bristepunktet med klær i alle farger og fasonger, til alle sesonger. Jentene har riktignok ikke vært omfattet av mitt andre år med kjøpestopp (2013). Det er rett og slett fordi de har vokst 10 centimeter siden prosjektet begynte. Etter hvert fikk de noen reelle behov, som ikke så lett kan løses med arvetøy (stikkord: undertøy, sokker og sko). Likevel, jeg kan telle innkjøpene jeg har gjort til dem det siste året på én hånd. De har fortsatt mer enn nok av det meste de trenger, og vi arver fortsatt masse flotte klær av venner med eldre barn.

Den altomfattende kjøpestoppen har også ført til at jentene har fått oppleve gleden av å ønske seg ting. Bladet Mamma skriver om ønskelistene, og hvordan vi hjemme hos oss fører opp alt vi ønsker oss gjennom året på en ønskeliste. Så når julen nå nærmer seg, har jentene mine flere ting de virkelig drømmer om å få. At dette prosjektet har gitt dem tilbake en følelse av forventning, er kanskje en av de aller største gevinstene jeg sitter igjen med. Tidligere tror jeg faktisk ikke de visste forskjelle på en ønskeliste og en handleliste…

Kulturkommentator Cecilie Asker i Aftenposten tok opp dette temaet i artikkelen «Jakten på julelykken», som ble publisert 8. desember 2013. Hun skriver: «Skal vi tro på lykkeforskningen, ligger det like mye verdi i forventninger som i selve innfrielsen. Den herlige følelsen av å glede seg til noe er derfor noe jeg gjerne vil at mitt eget barn også skal få oppleve.»

Disse magiske øyeblikkene – der et ønske blir oppfylt – har tilført prosjektet en egen dimensjon. Jeg har selv opplevd å få ønsker oppfylt, på de underligste måter. I tillegg har jeg spart masse penger. Og jeg har fått mer overskudd i form av tid, tålmodighet og sinnsro. På toppen av det hele har jeg fått oppleve at barna er lykkeligere og mer forventningsfulle enn noen gang. I år gleder jeg meg til julen, sammen med dem. Jeg vet at de har ventet og håpet og drømt om skøyter, flokehårbørster og popstjernemikrofoner. Noen av ønskene kommer til å gå i oppfyllelse. Å få ta del i deres glede er den beste gaven jeg kan få.

Tidligere denne uken ble jeg invitert av Aftenposten til å skrive et debattinnlegg om kjøpestopp. «Kjøpefesten kan ikke vare» sto på trykk i dag, og debattinnlegget er visst blant de mest delte akkurat nå. Jeg vil anta at det også forklarer det store antallet nye medlemmer som har strømmet til Facebookgruppen Stop shop 2013. I løpet av dagen er det kommet over 200 nye medlemmer, og det er selvsagt plass til flere. Gjennom hele desember har vi hatt en interaktiv julekalender, der medlemmene har gitt bort bøker, klær og andre ting de selv ikke trenger lenger. Det er fortsatt noen dager igjen, og daglig legges det ut flotte ting som gis bort gratis.

Sist lørdag var jeg invitert til NRK Ukeslutt, hvor jeg debatterte julehandelen med Virke-direktør Bror W. Stende. Hovedorganisasjonen Virke mener at kjøpestopp er uetisk, med tanke på at det vil føre til at mange mennesker kan miste jobben. Jeg mener at kostnadene for hele samfunnet – og dermed også varehandelen – vil bli langt høyere dersom vi ikke snarest legger om forbruket. Vi overforbruker verdens ressurser, og nordmenn lever som om vi hadde tilgang på 2,7 jordkloder, ifølge WWF-rapporten Living Planet Report fra 2012. Summen av klodens forbruk hvert eneste år tilsvarer det naturen bruker halvannet år på å produsere. Moder Jord går altså et halvt år «i underskudd» hvert år.

Jeg mener regnestykket er enkelt. Klodens ressurser er begrenset. Det lar seg ikke kombinere med ubegrenset økonomisk vekst. Likevel er det mange som ønsker å skru på mørket igjen. Å hausse opp kjøpefesten i disse juletider – som om det bokstavelig talt ikke fantes noen morgendag – dét mener jeg er uetisk.

I morgen tidlig er jeg invitert til Nyhetsmorgen i P2. Nok en gang er det julehandel og gaveinnkjøp som står på agendaen. Selv har jeg tenkt til å gi bort opplevelser denne julen, og gaver som kan brukes eller spises opp. Og skulle det være noen som jeg absolutt ikke vet hva ønsker seg, er penger faktisk et godt alternativ. Å pakke inn penger som gavekort er rett og slett tull. Hva er vitsen med å forringe verdien av ekte kontanter, ved å begrense beløpets levetid, eller ved å binde mottakeren til å måtte bruke pengene i en bestemt butikk? Det enkle er ofte det beste. Det gjelder også for gaver. God jul!