Denne helgen har det poppet opp reportasjer om kjøpestopp flere steder i landet. Bergens Tidende hadde en større artikkel i lørdagsavisen om at Norge kunne klart seg i ti år uten import av nye klær. Hvert år importeres det over 14 kilo klær per nordmann. Klesimporten økte med 46 prosent fra 2001 til 2011, ifølge SSB. Kanskje ikke så rart at stadig flere velger å ta seg en pause?
Samme dag har Oppland Arbeiderblad intervjuet Agnete Amlie, som har bestemt seg for å ta ett år uten shopping. Avisen følger også opp utspillet fra Virke-direktør Bror Stende, som mener at nordmenn har et sosialt ansvar til opprettholde forbruket sitt. Jeg er en av flere i artikkelen som er kritiske til Virkes utspill.
Asker og Bærum Budstikke vier fire sider til kjøpestopp i lørdagsavisen, 18. januar 2014. Her intervjues Anne Nyseter Perez, som for første gang i livet – i en alder av 41 år – har slitt ut klærne sine. Avisen intervjuer også Marit Dahlviken Hagen, som har bestemt seg for å være kjøpefri i 2014.
Jeg blir også intervjuet i saken, der jeg forteller at det krever litt innsats å holde seg unna butikkene:
– Det høres litt konspiratorisk ut, men markedskreftene er så sterke og altomfattende at vi ikke engang er klar over dem. Å ta et skritt tilbake fra det hamsterhjulet, det krever en ganske bevisst handling. Jeg tror, spesielt nå etter julen, at mange nå føler seg mett i alle betydninger av ordet. Vi føler oss kvalt av tingene våre.
Det er ingen tvil om at budskapet om kjøpestopp når ut til stadig flere. Senest i kveld fikk jeg følgende melding på Twitter:
Jeg gleder meg over alle som har latt seg inspirere til å prøve kjøpestopp. Kunne du tenke deg å prøve?!
Shoppestopp har satt fokus på å verdsette og bruke det en har. Et lettere liv.