I dag er det nøyaktig tre år siden jeg ble invitert til Lindmo på NRK1, i anledning Verdens kjøpefrie dag. Finansminister Siv Jensen deltok også i programmet. I motsetning til meg syntes hun det var en dårlig idé at nordmenn skulle redusere forbruket sitt.

Utifra responsen på boken «Shoppingfri» virket det som om folk flest var klare for nye ideer og nye løsninger. Interessen for et lettere og friere liv, fylt med mindre ting og smartere forbruk, økte kraftig. Vi debatterte kjøpestopp og matsvinn rundt kjøkkenbord og i tv-debatter. Miljøvennlige nyheter dukket opp i alle markeder. Det var som om en grønn bølge skyllet over landet.

Det var høsten 2013. Jeg var optimist. Et stort engasjement fra mange hold så ut til å ha effekt. Høydepunktet kom i 2015, da «det grønne skiftet» ble kåret til årets ord.

«Nå kan jeg pensjonere meg», tenkte jeg. Det er ikke lenger behov for noen som skriver, snakker og snakker om kjøpestopp. Folk har skjønt. Dette er gammelt nytt.

Trodde jeg. Helt til årets mørkeste dag – Black Friday – rammet landet i forrige uke. Aftenposten rapporterte om folk som tråkket hverandre ned og begynte å sloss i kampen om de villeste varene på Sørlandssenteret i Kristiansand. I Vestby sov kundene ute om natten for å gjøre et kupp. Kjøpehysteriet nådde nye høyder i norsk sammenheng, og alt ble dokumentert med lyd og bilder.

Men hva skjedde med årets Buy Nothing Day – Verdens kjøpefrie dag? I Norge har dagen blitt markert den siste lørdagen i november, det vil si dagen etter Black Friday. I år var det stille. Ingen snakket om den antikommersielle merkedagen. Lindmo hadde andre ting på agendaen. Fredrikstad Blad hadde riktignok en notis. Resten av Medie-Norge var tyst. Ikke et pip. Ikke en video. Ikke engang et lydløst bilde.

Da slo det meg: Jeg kan ikke pensjonere meg. Ikke ennå. Selv om jeg har et halvt dusin andre prosjekter jeg brenner for, bøker jeg holder på å skrive og deadlines som stadig rykker nærmere, så er dette for viktig. De fleste andre har ruslet videre og funnet nye ting å snakke om. Verden går videre. Jeg velger å ta et skritt tilbake.

Noen må fortsette å snakke om det finansminister Siv Jensen og handelsstanden håpet var et forbigående tema: At ubegrenset forbruk ikke er forenlig med en begrenset klode. Det er ingen nyhet lenger. Men det fortjener ikke å bli umoderne av den grunn.

2017 er det nye 2013. Jeg er klar for Shoppingfri 2.0.

ps. Jeg har bestemt meg for å lansere et nyhetsbrev. Vil du ha tilsendt inspirerende nyheter en gang i blant, så klikk på denne lenken: JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert

Beste hilsen Irina