Har du den følelsen av og til – at du ikke aner hva du skal ha på deg? Du står der foran klesskapet, rådvill og fortvilet. Skapet er tilsynelatende fullt. Likevel har du ingenting å ta på deg? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjent det akkurat sånn.

Før kunne det være fordi jeg ikke følte meg vel i noen av klærne jeg hadde. Det kunne være fordi jeg hadde lagt på meg, og det var veldig få plagg jeg følte meg vel i. Den gang trodde at problemet ville forsvinne «hvis jeg bare klarte å gå ned i vekt».

I fjor klarte jeg faktisk det. Å gå ned i vekt, altså. (Klikk her for å lese min bloggpost fra april i fjor, hvor jeg skriver mer om min livslange kamp mot overvekten og løsningen jeg fant…)

I løpet av det siste året har jeg også kjøpt mange nye plagg, i min nye størrelse. Dermed skulle man jo tro at problemet skulle være løst. At jeg nå skulle hatt mange klær jeg kunne ha tatt på meg, til en hvilken som helst anledning.

Det sitter langt inne å innrømme det, men… jeg sliter fortsatt. Dessverre. Fortsatt tar jeg meg selv i å stirre inn i klesskapet. Rådvill. Fortvilet. Irritert! «Hva f*** skal jeg ha på meg?»

Her forleden bestemte jeg meg for å angripe problemet på en ny måte. Jeg bestemte meg for å følge mitt eget råd og be om hjelp!

Ideen fikk jeg av min gode venninne Anette, som hater å shoppe. Til jul fikk hun derfor en session med en «personal shopper» i gave av mannen sin. Jeg møtte henne like etter at hun hadde gjennomført shoppingkurset, og hun var kort fortalt veldig happy! «Det der må jeg teste», tenkte jeg. Hvis det finnes håp for Anette, finnes det håp for alle.

Før ville jeg ha tenkt at personal shopper kun er noe av de aller mest velbemidlede kan ta seg råd til. At det handler om luksus og unødig staffasje. Jeg må innrømme at jeg har endret standpunkt. Nå tenker jeg faktisk at bruk av personal shopper kan være et miljøvennlig valg. Det handler om å investere i nyttig kunnskap:

Hvis jeg kan få hjelp til å finne klær jeg virkelig vil ha, i en kvalitet som varer, kan jeg begrense innkjøpene til et absolutt minimum.

I motsetning til Anette, hater jeg ikke å shoppe. Men jeg har en lei tendens til å ende opp med impulskjøp, som gang på gang viser seg å være bomkjøp. Det er pinlig å innrømme det, men selv to år (!) med kjøpestopp har ikke kurert meg fra den uvanen.

For et par uker siden kontaktet jeg derfor Alexandra Mahrberg, som står bak nettsiden Personal Shopping.

«Jeg trenger hjelp!», sa jeg og lo nervøst da jeg ringte henne. Hun ba meg sende henne en mail med litt info, noen bilder og en kort beskrivelse av hva jeg trengte hjelp til.

«Nå bare forteller jeg hvor ille det er», tenkte jeg, og sendte henne en lang mail med alle mine ønsker:

* Jeg har blitt 40, men aner ikke hva som kler meg. Jeg trenger hjelp til å finne «min stil»!
* I jobbsammenheng ønsker jeg å fremstå profesjonell, men også personlig og feminin.
* Selv om jeg nå har en «normal» kropp, etter å ha gått ned 20 kilo, er det mange ting jeg ikke vet. For eksempel:
* Hvor skal midjen på klærne være?
* Skal buksene være smale eller vide? Cropped eller full length?
* Kan jeg gå med kjole? Hvor lange skal de være?

… og det var bare begynnelsen. Alexandra lovet at hun kunne hjelpe meg, og vi avtale i første omgang en «gjennomgang av garderoben» hjemme hos meg. I forrige uke kom hun som avtalt. Og hva skal jeg si?

Dypdykket inn i min egen garderobe var de to mest lærerike timene jeg har hatt på lenge!

Alexandra har kompetansen og personligheten som gjør at jeg umiddelbart fikk tillit til henne. Jeg følte meg trygg (ganske viktig når du skal strippe ned til undertøyet cirka tre minutter etter å ha hilst på hverandre for første gang). Hun forsto utfordringene mine. Hun ga meg masse nyttige tips! Og hun kom med praktiske og gjennomførbare løsninger på mange av mine spørsmål. Kort fortalt: Hun ga meg selvtillit og tro på at selv jeg kan bli velkledd – i egne øyne!

For eksempel innså jeg at det er veldig mange av mine plagg som kan få et nytt liv ved hjelp av enkle grep, for eksempel ved å sys inn, danderes med et belte, brettes opp, stappes ned i en bukse, eller kombineres med andre plagg på nye måter.

Andre tidligere favoritter må jeg dessverre innse at jeg ikke kommer til å bruke igjen. Selv plagg jeg har kjøpt i løpet av det siste året. Det kan være fordi de har for dårlig kvalitet («ødelagt etter én vask») eller fordi de egentlig ikke passer til «mitt nye jeg».

Ved hjelp av Alexandras blikk ser jeg at mange av disse klesplaggene ble kjøpt av «mitt gamle jeg» – det vil si av en person som ønsker å skjule seg, som klamrer seg til oversized topper og formløse tekstiler. Du vet, sånne plagg som ligner med på telt (!) enn ekte klær.

«Du trenger ikke å gjemme deg», sier Alexandra.

Grøss. Ikke gjemme meg? Det er skummelt. Uvant. Sant. Jeg innser at endring må komme innenfra. Det siste året har min ytre forvandling gått raskere enn det hodet har klart å henge med på. Jeg føler meg fortsatt som en person, som har lyst til å pakke meg inn og skjule meg bak store plagg og mørke farger. Sånn som jeg har gjort hele livet.

Når jeg nå ser på bildet av meg selv, ser jeg en person som egentlig kan gå med det meste. Spørsmålet er bare om jeg tør. Om jeg våger å trå ut i verden som den personen jeg faktisk er blitt. Og være modig nok til å gi slipp på den jeg engang var…

Nå har jeg i hvert fall tatt de to første og kanskje viktigste skrittene: Det første var å tørre å be om hjelp. Det neste var å fortelle om det i denne bloggposten. Nå gjenstår bare det tredje: Å omsette all denne nye kunnskapen og innsikten om i handling. Så modig skal jeg være. Jeg er så vidt i gang allerede.

En uventet bieffekt av Alexandras garderobehjelp, var at jeg fikk frigjort massevis med plass! Lassevis med klær ble lagt i «gis bort»-haugen, som venner og loppis snart skal få glede av. Utrolig nok dukket det også opp et par glemte skatter:

Den mest kuriøse er en kjole fra den aller første guest designer-kolleksjonen til H&M, signert Karl Lagerfeld. Kjolen, i størrelse 40 kostet opprinnelig 698,- da den ble innkjøpt for 13 år siden!!

Den har hengt i skapet – med lappen på! – siden 2004.

Med andre ord: Helt ny! Ubrukt Etter tips fra fra Alexandra skal den legges ut og «selges til høystbydende» på Ebay. Hvem vet – kanskje kjolen er blitt et samlerobjekt?

En annen skatt dukket opp i bakerste rekke, bak bunaden: En blå omslagskjole i ren silke, signert Sonja Rykiel. Jeg arvet kjolen for en stund siden, men har aldri funnet en anledning (eller selvtilliten!) til å gå med den. Alexandra falt pladask og overbeviste meg om at kjolen sitter som et skudd. Og at jeg kler blått. (Det ville jeg aldri ha trodd.)

Så neste gang jeg blir invitert på fest, hvor der er lov å pynte seg litt ekstra, vet jeg hva jeg skal ha på meg…

Min konklusjon etter to timer i Alexandras kyndige nærvær er at dette var en lønnsom investering! Jeg har gjenoppdaget klær som jeg innser at jeg kan bruke (slipper å kjøpe nytt), jeg har frigjort plass (slipper å kjøpe ny kommode) og jeg har funnet flere plagg som jeg kan tjene noen kroner på ved å selge (hurra for gjenbruk). I tillegg kan jeg donere masse klær til mitt lokale loppemarked på Marienlyst, noe som selvsagt er en stor bonus.

I dag har jeg også en bonus til deg: Hvis du er interessert i en make-over med Alexandra, vil jeg anbefale deg å melde deg på nyhetsbrevet mitt. I løpet av våren får du muligheten ti å vinne en «bli ny»-session med Alexandra, som ganske sikkert kommer til å bryte med du forventer av en personal shopper.

Det er alt jeg kommer til å avsløre i denne omgang.

Klikk på knappen nedenfor, så skal jeg holde deg oppdatert.
I tillegg sender jeg deg en ukentlig dose med inspirasjon rett i innboksen:
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert

Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.

Vi sees!
Beste hilsen Irina

ps. Nettmagasinet A3mag.no var tilstede og laget en videoreportasje om mitt møte med Alexandra. Jeg legger ut linken så snart reportasjen er publisert…