Når var sist du gjorde noe som du aldri har gjort før? Hvor lenge siden er du prøvde noe for aller første gang? Min helg har vært fylt av slike opplevelser. Det begynte på lørdag, da jeg fikk oppleve en «hund som ser ned» foran alteret i en kirke…

Denne helgen har jeg deltatt som frivillig under Oslo Yogafestival. Alle som bidrar under festivalen jobber gratis, og inntektene går til humanitære formål. Årets overskudd blir donert til bistandsorganisasjonen Forut og deres samarbeidspartner APSA i India. De bygger og driver skoler for barn og unge som har vært utsatt for misbruk, trafficking, har hatt rusproblemer, eller kommer fra familier med rusproblemer. Klikk her for å lese mer om hjelpeprosjektet.

En av mange nyheter på årets festival var yogagudstjeneste i Fagerborg kirke. Jeg kan ikke skryte på meg å være en ivrig kirkegjenger. Tvert i mot. Men jeg er en ivrig yogaentusiast. Jeg var også nysgjerrig på hvordan kirken skulle forene yoga og det kristne budskapet – og hvordan en yogagudstjeneste ville bli gjennomført i praksis.

Vi var rundt 50 som hadde møtt frem da kirkeklokkene ringte inn til gudstjeneste lørdag formiddag. En eldre dame hadde satt seg på en av de fremste benkeradene. Vi andre hadde med oss yogamatter, og tok plass foran alteret, i midtgangen og foran de fremste benkeradene.

Det var litt komisk og veldig uvant å ligge på en yogamatte på et kirkegulv – og en nyttig påminnelse om at det er lov å bryte vedtatte konvensjoner og forestillinger.

Timen i kirkerommet ble fylt med ro og ettertanke. Prest i Fagerborg kirke, Sunniva Gylver, innledet og avsluttet gudstjenesten, mens yogainstruktør Henriette Berntsen veiledet oss gjennom enkle øvelser, satt sammen til en lengre sekvens, en såkalt basic yogaflow.

Det var uvant å høre om Guds kraft, kombinert med instruksjoner om Kriger 2-stillingen. Eller bli påminnet at det er mulig å be om styrke, når noe kjennes tungt.

Det er ikke alt som blir sagt i kirkerommet som føles riktig eller relevant for meg. Den samme følelsen kan jeg få i yogarommet. Jeg tror ikke på alt mine yogalærere forteller meg. Da lar jeg det ligge. I stedet plukker jeg med meg det som gir mening og føles verdifullt – for meg. Akkurat nå.

Etter en rolig start på dagen, med åndelig påfyll og balsambevegelser for kroppen, var jeg klar for en kontrast. For andre gang denne dagen skulle jeg være med på noe jeg aldri hadde gjort før.

Jeg gikk fra gudstjeneste til Gangster Yoga…

Yogalærer Alexander Medin og stiftelsen Yoga for livet startet prosjektet Gangster Yoga i 2014. Da fikk 12 innsatte på Ila fengsel tilbud om å fordype seg i yoga og yogafilosofi. A-magasinet fulgte dem gjennom prosessen – klikk her for å lese artikkelen og se video av «gangsterne».

Fire av disse innsatte ledet lørdagens workshop, med kyndig assistanse fra Alexander Medin. Den 90 minutter lange sekvensen er noe av det heftigste jeg har opplevd på en yogamatte. Ikke bare var de fire «gangsterne» dyktige instruktører. De fremsto med en integritet og ydmykhet og takknemlighet som imponerte meg. Det var som om den bagasjen de hadde med seg ga dem ekstra stryke.

Timen ble etterfulgt av en dokumentarfilm og et foredrag med Medin og de innsatte, der vi fikk lære mer om den reisen de har vært på og hvordan yogaen har endret livet deres.

Når en av gutta forteller at yoga har gitt ham kraft til å bygge ned de mentale murene som sperrer ham inne, kan jeg kjenne meg igjen.

Når han sier at yogaen har vist ham hvem han virkelig er, bak den tøffe fasaden, nikker jeg nok en gang. Selv om jeg aldri har opplevd å bli fengslet, vet jeg av erfaring hvilken frigjørende kraft yogaen representerer.

Jeg oppdaget yogaen for 11 år siden. Den ga meg et nytt liv. Det var som om jeg fikk et friminutt i hverdagen min. På matten fant jeg ro. Tillit. Tro. Håp.

Mye bra er blitt sunget, diktet og skrevet om yoga. For meg handler yoga om å utforske meg selv, igjen og igjen, gjennom pust og bevegelse. Når jeg praktiserer på den lille matten min er det som om hodet tømmes for støy. Samtidig får tankene uendelig boltreplass.

Gjennom yogaen oppdager jeg nye muligheter. Jeg kan strekke meg fysisk. Og jeg kan strekke meg mentalt. Det finnes ingen grenser for hva jeg kan få til. Eller hva jeg kan gjøre. Både på matten og i livet.

Søndag formiddag skulle jeg få enda flere gaver på yogamatten. For første gang skulle jeg prøve jivamuktiyoga. Jeg har hørt begrepet mange ganger, men ante ikke hva jivamukti betyr eller hva jeg skulle forvente.

Timen ble ledet av yogainstruktør Karina Eline Kibsgård. Ok, hvis jeg var gira etter opplevelsene lørdag kveld, var jeg nærmest euforisk etter timen med Karina!

Da hun fortalte om den filosofiske overbygningen for jivamukti – hvordan vi kan bruke yogaen til å finne ut hva som er våre styrker og svakheter, hvordan vi kan bli den beste versjonen av oss selv for å bli i stand til å kunne være en positiv kraft i samfunnet, og hvordan ingen kan gjøre alt, men at alle kan gjøre litt – føltes det som å komme hjem.

Klikk her for å lese Wikipedias artikkel om jivamuktiyoga (på engelsk).

Det Karina fortalte resonnerte med alt jeg står for, jobber for og øver meg på å praktiskere i mitt eget liv, og som jeg tror på og heier på hos andre!

Da jeg hjalp til med å rigge ned etter festivalen søndag kveld, kjente jeg på fellesskap, glede og takknemlighet. Kanskje kan det defineres som lykke? Det vil i så fall være helt i tråd med moderne forskning.

Det viser seg nemlig at mennesker som jobber frivillig er lykkeligere enn andre, ifølge forskning.no.

Å jobbe som frivillig gjør meg glad. Det samme gjør yoga. Derfor har jeg bestemt meg for å begynne på yogalærerutdanningen ved Oslo Yoga i mars. Jeg har tenkt på det i flere år. Jeg holdt på å melde meg i fjor. Da var jeg ikke klar. I år er jeg sikker. Nå gjør jeg det.

Om jeg noengang kommer til å undervise i yoga, vet jeg ikke. I første omgang er utdannelsen en fordypning av min egen praksis, og en mulighet til å lære, utforske og oppdage mer. På matten og i livet.

2017 står åpenbart i forandringens tegn for min del. Jeg gjør ting jeg aldri har gjort før. Og jeg oppdager stadig nye ting, ved meg selv og andre, som oppleves meningsfylt og viktig.

Så da lurer jeg på: Når var det sist du gjorde du noe du aldri har gjort før? Og hva gjør deg lykkelig?

Send meg gjerne en mail og fortell meg din historie, eller legg igjen en kommentar nedenfor.

Til slutt: Ettersom du har lest helt hit, antar jeg at du har fått noe som har inspirert eller gledet deg. Del i så fall gjerne denne bloggposten med andre!

Takk for hjelpen!
Beste hilsen Irina

ps. Har du lyst på mer inspirasjon og åndelig påfyll i innboksen, så klikk på knappen nedenfor. Da sender jeg deg mitt nyhetsbrev en gang i uken.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert

Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.