Har du lagt merke til hvor omsluttet du er av shopping, på alle kanter, nesten uansett hvor du befinner deg? Jeg legger særlig merke til det når jeg er på ferie.
Det begynner i det jeg ankommer Gardermoen. Snedig arkitektur sluser meg rett inn i en trakt av solkrem, parfyme og salgsvarer. Skulle jeg klare å styre unna tax free-salget, slipper jeg ikke unna rekken av klesbutikker, klokkeutsalg og solbrillestativ. Ved å være på en flyplass er jeg automatisk definert som en kunde. Uansett om jeg vil eller ikke.
Om bord på flyet fortsetter pushingen av mat, tobakk og drikkevarer. Selv om jeg allerede har betalt mange tusen for å få lov til å være passasjer, er jeg først og fremst en potensiell kunde. En person det er mulig å drive mersalg overfor. I «gamle dager» var mat og drikke inkludert i prisen. En god stund inkluderte en flybillett en kopp kaffe eller te på reisen, eller et glass vann. Sånn er det ikke lenger. Nå skal alt kjøpes og betales for. Ekstra.
Ikke en gang bagasje er inkludert lenger. Tenkt å ha med deg noe mer enn en badedrakt og to flippflopper på ferie? Ja, da er det bare å bla opp.
Denne sommeren er jeg tilbake på Sardinia. Jeg har vært her flere ganger før og digger alt denne italienske øya har å by på. Maten, menneskene, Middelhavet.
Så var det kjøpepresset, da. I år ble det nesten komisk. Jeg er usikker på om strandselgerne har vært mer innpåslitne enn vanlig, eller om jeg bare er blitt mer sensitiv. Jeg har tross alt bikket førti for over et år siden, og er gammel nok til å hevde at «alt var bedre før».
Her forleden var vi på surfestranden Porto Pollo, nordøst på Sardinia. Jeg holdt på å sovne i solen i det et skingrende «bææært bææært» skar opp luften.
What?! Jeg spratt opp i sittende, varm og forvirret. Hva skjer?! Hva skjedde?! Hva slags alarm var det?!!
Jeg ser meg rundt, lett panisk, og forsøker å orientere meg i solsteken. Så oppdager jeg han. Iskremselgeren som står der i vannkanten, med den blå salgsvognen. «Bææært bææært» ljomer det igjen, i det han trykker på hornet sitt. Et par ishungrige barn kommer løpende.
Jeg har forsonet meg med at isbilen ljomer gjennom norske sommerkvelder. Noen spede utrop med «gelato» på de lokale strendene hadde også vært sjarmerende. Men å tute så høyt at det skremmer vannet av halvgamle badegjester på besøk fra Norge – er det virkelig nødvendig?
Jeg skjønner at verden går videre. Shoppingen er kommet for å bli. Men innimellom skulle jeg ønske jeg kunne få litt fri. Slippe å være kunde. Og bare slappe av. I hvert fall når jeg er på ferie.
Nyt sommeren!
Beste hilsen Irina
ps. Har du lyst på mer inspirasjon en gang i blant, så klikk på knappen nedenfor. Da får du Shoppingfris nyhetsbrev rett i innboksen, én gang i måneden.
JA, TAKK! Jeg vil bli inspirert
Obs! Du må bekrefte din epostadresse etter at du har meldt deg på. Hvis du ikke har mottatt ditt første nyhetsbrev innen få minutter etter at du har bekreftet adressen, så sjekk spam-filteret eller promotionsmappen i Gmail.