«Hvordan har du tenkt å få folk til å kjøpe en bok som handler om kjøpestopp?» Det er mange som har påpekt dette tilsynelatende paradokset. De første kommentarene fikk jeg til og med før jeg var ferdig med å skrive manuset. Det førte til at jeg måtte ta en runde med meg selv på dette spørsmålet. Hvilke argumenter hadde jeg for å produsere et produkt jeg selv ikke ville hatt anledning til å kjøpe, ifølge retningslinjene for mitt eget kjøpefrie år? Resultatet ble at jeg brukte hele forordet i boken til å besvare nettopp dette spørsmålet.

I forordet skriver jeg blant annet: «For å inspirere andre til å ta en titt på sitt eget forbruk, er jeg nødt til å kringkaste mitt budskap. Det siste året har jeg misjonert for kjøpestopp i samtaler med venner og familie. I tillegg har jeg fortalt om prosjektet i diverse TV-, radio- og avisintervjuer. Jeg har formidlet budskapet i blogger og sosiale medier, skrevet kronikker og deltatt i debatter. Det har jeg tenkt å fortsette med. Likevel har jeg hatt et ønske om å dykke dypere ned i spørsmål om forbruk, shopping og økonomisk vekst. Derfor denne boken.»

Jeg skriver også i forordet at ingen er nødt til å kjøpe boken for å lese den. Det er fullt mulig å gå på biblioteket å låne den der. Det er tydeligvis mange som har fulgt den oppfordringen, for per dags dato står det 46 personer i kø i Oslo. Beregnet ventetid er ni måneder!

Hvis ventetiden blir for lang har jeg et (kjøpefritt) råd til: Sett opp boken på ønskelisten din! Når du er ferdig med å lese, kan du gjerne låne den videre til noen som trenger å bli inspirert til kjøpestopp.

Hvis du ennå ikke har tatt en pause fra shoppingen, men vurderer å lese boken for å bli inspirert, kan jeg vise til forlagets promotering av boken:

«La dette bli årets siste kjøp!»