Denne uken var jeg invitert til Hias på Hamar for å holde et foredrag om kjøpestopp. Hias er en interkommunal vann-, avløp- og renovasjonsbedrift på Hedmarken, som omfatter kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. De som jobber her er altså ekspertene på resultatene av vårt forbrukssamfunne. Som ansatte på gjenbruksstasjoner og renseanlegg, er de førstehåndsvitner til alt vi etterlater oss av.
Et av temaene jeg var blitt bedt om å snakke var hvordan vi som forbrukere kan etterlate oss mindre søppel. Norges overordnede mål i avfallspolitikken er nemlig avfallsreduksjon – det vil si at du og jeg skal produsere mindre søppel. Dette er også i tråd med EUs ramme direktiv for avfall. Mindre avfall – det er det vi sikter mot.
Retursamarbeidet Loop har laget et informativ avfallspyramide, som illusterer Norges politiske mål på dette området. Pyramiden skal leses ovenifra og ned, der ønsket er å behandle avfallet så nærme toppen som mulig. Og øverst i dette hierarkiet er altså målet om lage mindre avfall.
Hvis vi tar en titt i bakspeilet er det åpentbart at dagens søppelberg er et resultat av en gedigen økonomisk vekst. Velstanden etter 2. verdenskrig har vokst frem i en eksplosiv fart. Den økonomiske utviklingen har skutt rett til himmels, og avfallsmengdene har vokst like himmelhøyt. For å se på noen tall, som jeg skrev om etter å ha besøkt Retursamarbeidet Loop i mars:
• I 1950 kastet hver nordmann 25 kilo avfall.
• I 1992 hadde mengden avfall økt til 237 kilo per person. Det tilsvarer nær en tidobling i løpet av 40 år.
• I 2012 etterlot vi oss rekordstore søppelberg, da hver nordmann kvittet seg med 430 kilo hver.
Så lurer du kanskje på hvor dette skal ende? Fremtidsscenariet ser ikke særlig lyst ut. Ifølge ekspertene er det anslått at avfallsmengden skal øke med ytterligere 40 prosent innen 2020. Det vil si at hver nordmann kommer til å etterlate seg i overkant av 600 kilo søppel. Hver. Hvert eneste år!
Da burde det kanskje være en trøst at politikerne har vedtatt «avfallsreduksjon» som et overordnet mål. Ikke nok med det: «Det fremste målet målet i avfallspolitikken er redusere avfallsmengdene, og sikre at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten».
Det er her det blir vanskelig. For hvordan skal reduksjon i avfallsmengden kunne kombineres med fortsatt økonomisk vekst?
Dette begrepet – «økonomisk vekst» – er blitt navet i samfunnet vårt. Alt skal måles utifra økonomisk vekst. Jeg tror det nettopp er kravet om økonomisk vekst som hindrer samfunnet vårt fra videre vekst. Det er først når vi våger å forlate forestillingen om at utvikling er knyttet til mer, større, nyere og dyrere at vi virkelig kan oppdage hva verdi egentlig handler om.
Mine to år med kjøpestopp har i høyeste grad bidratt til mindre avfall. Jo mindre jeg har fylt på med, desto mindre har jeg etterlatt meg i form av avfall og søppel. Men i samme periode har jeg også bidratt til en reduksjon i den økonomiske veksten. Og det er da jeg lurer på; er politikerne villig til å gi opp kravet om økonomisk vekst for å nå målet om mindre avfall? Jeg tviler.
Hva tror du?