I disse dager sendes boken «Shoppingfri» til trykkeriet. Hvis alt går etter planen vil boken sendes ut til bokhandlerne i midten av august. Selv om jeg har sett de trykkeklare filene og PDF-filen av omslaget, er jeg vanvittig spent på å se det ferdige resultatet. Jeg gleder meg!
Prosjekt «Stop shop 2012» startet i januar 2012, da jeg sammen med to venninner bestemte meg for å ta ett år uten shopping. Året uten shopping bød på mange utfordringer, og uventede opp- og nedturer.
Da vi nærmet oss mål skrev jeg en artikkel om vårt kjøpefrie år til A-magasinet (PDF-artikkel: NOV12_Amag_Shopping), som sto på trykk i november 2012. Allerede mens jeg skrev skjønte jeg at én artikkel ikke var nok. Jeg hadde så mye mer på hjertet! I artikkelen hadde jeg bare så vidt skrapet i overflaten av alle temaene som var knyttet til kjøpestopp; vårt moderne overforbruk, konsumsamfunnets mørke sider, hva slags forbilder vi er for våre barn, og de globale konsekvensene av vår livsstil, både i forhold til miljø, etikk og moral.
Dermed var bokideen unnfanget. Jeg ville dykke ned i alle disse problemstillingene, som en slags oppdagelsesreisende i forbruk og shopping. Eller anti-shopping, for å være litt mer presis.
Jeg lagde et tankekart over alle aspektene ved kjøpestopp jeg ønsket å titte nærmere på. Det kaotiske kartet inkluderte følgende stoppesteder og løsrevne tanker: «Hjernen». Hva skjer i hjernen når vi shopper? «Bruk og kast». Hvor blir det av tingene vi kvitter oss med? Fretex? Bruktmarkeder? «Bærekraft», både politisk og økologisk. «Miljø». Gina Tricot lokker med nye kolleksjoner hver uke. «Ekstreme nonshoppere». Eksempelvis mannen i New York som levde et år uten dopapir. «Forbruk». Hva skjer med forbruket før og etter Stop shop? Bedre økonomi? Lov med opplevelser! «Ønskebarn». Lære barna å glede seg og ønske seg noe.
En av de første personene jeg diskuterte ideen med, var min gode venn Andreas E. Østby, som jobber som redaktør i Pax forlag. Jeg presenterte prosjektet for ham over en kaffe den 17. oktober 2012. Heldigvis var hans umiddelbare reaksjon svært positiv. Hans tro på at dette kunne bli til en bok ga meg det dyttet jeg trengte for å komme igang. På ordentlig.
Andreas var den første som ga meg tommel opp, og hans kloke innspill og milde press underveis har vært helt avgjørende for at jeg er kommer i mål. Mine gode venninner og følgesvenner gjennom Stop shop 2012, Ida og Charlotte, har også vært trofaste støttespillere hele veien. I innspurten av boken har de lest og kommentert, og gitt meg verdifulle tilbakemeldinger. Uten dem kunne jeg ikke ha skrevet denne historien.
Det er mange andre som fortjener en takk i forbindelse med denne boken. Disse vil jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt. Jeg kan jo ikke røpe for mye om innholdet før boken faktisk er en fysisk realitet.
Nå er det først ferie. Jeg skal nyte late dager i juli, og lade batteriene for en heidundranes bokhøst.
God sommer!