Faksimile Finansavisen, 19. oktober 2013.

Som forfatter har jeg et ønske om å nå ut med mine fortellinger eller mitt budskap til flest mulig lesere. Det tror jeg de fleste skribenter og forfattere kan kjenne seg igjen i. At noen tar seg tid til å lese og anmelde boken min, er derfor noe av det beste jeg kan håpe på etter at boken er kommet ut.

I forbindelse med lanseringen av «Shoppingfri» har jeg virkelig blitt bønnhørt. Boken har fått bred omtale i ulike publikasjoner. En rekke dagsaviser har viet boken spalteplass, deriblant Dagbladet Magasinet, Vårt Land og VG Nett. I tillegg har flere bloggere omtalt boken, blant andre Bokelskerinnen, Rose-Marie og Susanne Kaluza.

Det overveldende flertall av de tilbakemeldingene jeg har fått, er positive. Flere forteller at de er blitt inspirert til å ta shoppingfri selv, og noen melder at de opplever kjøpestopp som meningsfylt og morsomt. Andre har gitt klar beskjed om at de synes hele prosjektet er meningsløst, og at de ikke skjønner hva jeg holder på med. Det tenker jeg også er greit.

Sist ut var Finansavisen. Sist lørdag viet de nesten en hel side på totalslakt av boken, under tittelen «Snusfornuft i rosa innpakning». Som et av minusene ved boken trekkes det blant annet frem at «forfatteren er godt over gjennomsnittet opptatt av shopping, og dermed er det vanskelig å identifisere seg med henne og prosjektet hennes.» Det er tankevekkende at anmelderen trekker frem nettopp dette aspektet, for min erfaring er at mange – svært mange – forteller at de nettopp kjenner seg igjen i teksten jeg har skrevet. Dermed blir ikke dette et privat eller personlig prosjekt, som kun angår meg. Tvert i mot tror jeg problemstillingene jeg skisserer i «Shoppingfri» angår mange. Inkludert menn. Continue reading →